Høymiddelalderen varte fra omtrent år 1000 til år 1350.
Før år 1000 hadde keiserne lite makt over godseierne. Dette var fordi de ga mye land til kirken. Kirken virket som en fin allianse, for det første fordi de levde i sølibat (dermed ble det ingen arvinger som kunne overta landområdene de hadde fått) og for det andre fordi de ikke utgjorde noen militær trussel.Dette ble etterhvert et problem da det oppsto konflikter mellom keiserne og kirken, for eksempel i forbindelse med innsetting og valg av nye geistlige/biskoper.
Konflikter mellom kirken og keiserne førte til at de ikke lenger var "til å stole på". Videre fortsatte kirken med å utvide seg, mens mindre kongeriker tok over for maktrollene keiserne hadde prøvd å ha.
Europa fortsetter å være føydalt. Makten ligger hos godseierne, men fyrster og konger klarer etter hvert i større grad å skaffe seg makt til tross for godeseiernes stilling.
En sterk kongemakt, kapetingerne, vokste fram i franske områder. Frankrike ble et sterkt rike.
England ble først erobret av vikinger. Senere kom en mann som het Vilhelm fra Frankrike.
I dag er det hundre år siden familien min flyttet fra Roma. Helt siden jeg var liten har jeg blitt fortalt om hvordan livet var i Roma. I følge min far, hadde farfar denne beretningen om det som skjedde: ”I begynnelsen var det en befrielse å komme hit til Firenze. Det eneste som sto i tankene våre var å komme seg unna de høye skattene og alle urolighetene. Alt i Roma raste sammen, ingenting fungerte som det en gang gjorde. Pax Romana var slutt. Plutselig betydde det ingenting hvem man var. Vi, som patrisiere, kunne lett gå for å være plebs. Heldigvis hadde jeg, som familiens pater familias, mange patron-klient-bånd, slik at vi fortsatt hadde noen som støttet oss. Dessverre var det ikke nok til at vi kunne fortsette å bo i Roma permanent. Redningen ble dette forlatte godset i Firenze.”
Selvfølgelig er jeg takknemmelig for at familien flyttet hit, men ønsket om å få oppleve Romas fantastiske atmosfære er stort. Familien prøver å holde tritt i tradisjonene, for eksempel med å holde store middagsselskaper for våre venner. Heldigvis har vi fortsatt gode kontakter når det kommer til import av mat og varer. Jeg ønsker også at jeg kunne fått oppleve de romerske badeanleggene.
Livet i Firenze er helt greit. Det eneste som uroer meg er østgoterne i området. De er meget dominerende. Jeg håper inderlig vi får noen forandringer her snart!
496 e. Kr.
Ti år har gått og jeg befinner meg fortsatt i Firenze. I de siste ukene har det vært en del uroligheter i områdene rundt godset på grunn av at lombardene er i ferd med å innvadere østgoterne. Familien begynner sakte men sikkert å miste vår makt og status. Religion og kirke begynner å få mer og mer makt, noe som i og for seg er fint med tanke på østgoterne. Mindre bra er det siden kristendommen gjør det enklere for de fattige enn de rike å oppnå frelse. De nye kristne samfunnene som blomstrer opp bidrar til at rikdom ikke hjelper meget. Familien tar disse forandringene hardt. Heldigvis har jeg funnet frelseren. Jeg er ikke lenger redd for å møte livet uten gode allianser. Jeg har funnet den beste allianse noen i min familie har hatt hittil - Gud.
